Første praksisuke unnagjort!

En vanlig arbeidsdag på St. John’s

Første praksisuke er over, og her kommer en liten oppdatering.

Sist uke var vi på to forskjellige avdelinger. Elianne og Ragnhild har vært på HIV klinikken, og Sina og Marie har vært på MCH – under five care, som en helsestasjon. Det afrikanske, bedagelige livet preger også jobben her nede.

En typisk arbeidsdag ser slik ut:

07.30-08.00 er det morgenrapport, men som regel er ikke folk på plass før klokken nærmer seg 08. Fra dette tidspunktet valser folk inn og ut av rommet som det passer dem. Ikke helt som i Norge ;)

08.00-09.30 er vi ute i klinikken. For det første kommer vi som oftest ikke i gang før nærmere halv 9, og det blir mye sitting og venting på harde trebenker.

09.30-10.00 er det tea-break.

10.00-11.30 jobber vi litt igjen.

11.30-14.00 LUNSJPAUSE

14.00-17.00 varierende arbeid og arbeidsmengde. Ofte ender vi opp på en hard trebenk på føden, hvor venter og venter og atter venter i håp om å få med oss en fødsel.

Med andre ord, et vanvittig!! bedagelig liv.

HIV-klinikkteamet har vært med på testing av HIV, rådgivning, hjemmesykepleie og utdeling av medisiner. To av dagene denne uken var de på tre hjemmebesøk som gjorde store inntrykk. Da fikk de bekreftet hvor dårlig det faktisk står til i mange hjem.

MCH-teamet har undersøkt, veid, målt og vaksinert barn og gravide. For noen herlige barn! Den ene ungen er søtere enn den andre. På torsdag var vi så heldige og fikk være med på en fødsel. Moren, Hope, var ei 17 år gammel, førstegangsfødende jente. Etter fødselen spurte Hope oss om ikke vi kunne navngi barnet. Så Sina-Marie blei det! Det var et stort øyeblikk for to fremtidige jordmødre :D Som alltid kom Elianne og Ragnhild akkurat litt for seint, men i grevens tid for å få med seg morkaka og syingen.

Beina våre ble krysset rimelig hardt da det ble sydd med rusten ståltråd, uten bedøvelse.

Real african style

Denne uken har vi fått enda flere inntrykk og fått oppleve mer av den afrikanske kulturen. Vi har fått prøve den nasjonale retten Nsima, som i Norge kan sammenlignes med en blanding av potetstappe og tyggis. Denne herlige blandingen skal knas i hånden og deretter dyppes i en type saus. Dette spiser de sammen med ulike typer kjøtt/fisk og hakkede grønne blader til både lunsj og middag.

Vi har også fått oppleve hvordan de faktisk gjør i stand råvarene sine for matlaging. Vi satt en dag i leiligheten og hørte noen merkelige lyder. Hørtes ut som et dyr som jamret seg. Da vi så ut soveromsvinduet så vi omtrent hele skolestaben i aksjon med å slakte mellom 30-40 høner. Der stod vaskedama vår å hakket hodet av høna, vaktmesteren dyppet den drepte høna i et kokende bad, og resten av folka (ca 10stk) satt og ribba høna for fjær. En interessant observasjon!

Etter et godt tips fra to av våre lærere Grethe og Bodil tok vi en dag turen ned til byen for å spise middag på Mzoozoozoo. Et festlig, hippiested med en eier som i følge Lunden var prikklik hovedpersonen i Ondskapens Hotell. En middelaldrende, konstant alkoholisert, sveitsisk 50 åring som lever livet her i Malawi. Her huser han diverse husdyr og mange eventyrlystne backpackere. Festlig type og morsomt sted med god mat.

I helga gjentok vi suksessen fra forrige helg og reiste til ”Paradis”, Nhkata Bay. Her var det nok en gang VARMT! Vi spiste mye god mat (mer enn sist) og ble enda mer glad i stedet og folka.

Nå har nok en praksisuke startet, og vi har byttet plasser. Vi kommer med mer oppdateringer etter hvert, hvis vi har strøm og internettilgang. Ikke alltid like lett å forholde seg til det afrikanske strømnettet =)